Føflekkreft.no

Statistikk

I Norge diagnostiseres ca 1000 maligne melanom årlig, og dette er den vanligste kreftform hos kvinner i aldersgruppen 15-29 år, og nest vanligste form hos menn i samme aldersgruppe. Hos menn på 30- 55 år er dette vanligste kreftform, mens den er tredje hyppigst hos kvinner på 30-55 år.

Årsaker

Risikofaktorer for malignt melanom er solforbrenning spesielt i tidlig alder, arv, medfødte føflekker over 20 cm i diameter og antall føflekker. Risikoen øker desto flere føflekker man har. Kreftformen kan utvikle seg fra eksisterende føflekker, men de fleste oppstår i hud der det ikke har vært føflekk tidligere.

Funn

Nyoppståtte føflekker bør sjekkes hvis de viser rask vekst, er ujevne i kantene, har ujevn mørk farge, blør eller klør. Hvis disse endringene skjer med allerede eksisterende føflekker bør man også ta seg en tur til legen. Kvinner får oftest føflekkreft på leggene, mens menn får det hyppigst på brystet. Dette tror man henger sammen med soling uten bruk av solkrem på disse områdene.

Diagnose

Legen vil se etter asymmetriske føflekker med uskarp avgrensning og ujevn farge. I tillegg vil hun vurdere størrelsen på føflekken. Viktige symptomer som blødning og kløe vil også bli spurt om. Blødning og kløe kan forekomme ved mange andre hudlidelser, men er viktig tilleggsinformasjon dersom sykdommen mistenkes. For å få en endelig avklaring må hun sende en vevsbit inn til et sykehus for undersøkelse.

Ulike former av malignt melanom

• Overfladisk: Denne formen starter å vokse i overflaten for så å vokse ned i dypet. Disse forekommer hyppigst på ryggen og kan også relativt hyppig oppstå på legger.
• Nodulært: Denne formen har hvit, rødbrun eller svart farge og ser ut som en knute. Den vokser raskere ned i dypet enn den overfladiske, og er forbundet med raskere spredning.
• Lentigo maligna melanom: Formen sees hos eldre. Utviklingen er langsom med en pigmentflekk som over år får uregelmessige områder som vokser ned i dypet.

Malignt melanom kan oppstå over hele huden, under negler, på slimhinner i tarm, i munnhulen, på kjønnsorganer og i øyet for å nevne de mest hyppige lokalisasjoner.

Behandling

For å bli kvitt sykdommen må føflekken skjæres bort, og legen vil her benytte en god margin for å sørge for å få med alt kreftvevet. Dersom man har spredning til lymfeknuter kan det bli aktuelt å fjerne disse radikalt. Ved spredning til organer eller lymfeknuter langt borte kan kreftleger forsøke med cellegift stråling eller kirurgi. Denne behandlingen kan ikke helbrede pasienten, men kan gi livsforlengende effekt.